Christina på religionsstudier i Asia : Menighetsbesøk, skadet fot og frisørbesøk

I skrivende øyeblikk befinner vi (meg, Vilde og Ida) oss på en moderne og veldig vestlig internett café som ligger ikke så langt fra hotellet vårt. De siste dagene har vi startet med undervisning, og vi har lært om kristendom i Sri Lanka og Sri Lankas historie med særlig vekt på buddhismen.

Sri Lanka er et land med et mangfold av religioner, hvor blant annet de 4 store verdensreligionene er presentert (kristendommen, islam, buddhismen og hinduismen). Majoriteten i landet er buddhistiske majoriteter, mens tamilske hinduer, muslimer og kristne er minoriteten. Forholdet mellom etnisitet og religion er viktig. Alle buddhister er singaleser og alle hinduer er tamiler. Selv om det er et stort mangfold er det likevel veldig viktig å vise respekt for andres religioner.

Landet har vært en koloni under portugiserne, nederlenderne og engelskmennene. Portugiserne brakte med seg katolisismen, deretter kom Nederland som forbød det katolske mens de misjonerte den protestantiske kristendom.

England tar over og tillater katolisismen igjen. I 1948 blir Sri Lanka et fritt land, og får navnet ”Ceylon”. Det er ikke før i 1972 landet får navnet ”Sri Lanka”. Landet gjennomgikk også en borgerkrig som var en etnisk konflikt mellom den singalesiske majoriteten og den tamilske minoriteten. Borgerkrigen tok livet av mange militære og sivile på begge sider. Norge hadde en stor rolle for fredsprosessen med Erik Solheim i spissen. Krigen er i dag formelt avsluttet.

For to dager siden var vi med på en gudstjeneste i menigheten Ceylon Pentecostal Mission, som er en pinsebevegelse som ble startet i Sri Lanka. Denne bevegelsen har sterk tro på helbredelse og medlemmene i den tror ikke på medikamenter og går derfor heller ikke til lege om de blir syke. De ber for å få helbredelse av Gud. De er også veldig karismatiske og har stort fokus på åndsdåp og tungetale. Dette fikk vi virkelig oppleve i den 3 timers lange gudstjenesten. Det var veldig høy støy og mye bevegelser med armene, og når de var ”ferdige” med å være fylt av den hellige ånd ble de helt stille. Det var også mye liv med både singalesiske, tamilske og engelske sanger. Selve prekenen varte lenge og var på både singalesisk, tamilsk og engelsk. Men det var veldig gebrokkent engelsk, så vi forstod egentlig ingenting. Det var derfor litt kjedelig å sitte der 1,5-2 timer uten å skjønne noe. Etter gudstjenesten ble vi invitert til å sitte med de lokale å spise lunsj i kirka. Da satt vi på gulvet og fikk ris, currysaus, chilisaus og fisk. Dette var veldig godt, men utrolig sterk! Etter vi var ferdige med å spise var det noen i menigheten som ønsket å fortelle om deres erfaring og opplevelse med Gud og helbredelse. Til slutt fikk vi møte pastoren, og noe av det første han spurte oss om var om vi alle var kristne. Dette viser til hvor viktig religion er for de som bor her. Klokken 17 møtte vi læreren vår for første gang på denne turen. Etter dette dro vi på ”middagsdate”. Dette er et opplegg der vi de første 4-5 dagene og videre kanskje 1-2 ganger i uka skal trekke lapper om hvem vi skal spise med. Dette gjør vi for at alle skal bli godt kjent og at alle skal føle seg inkludert. Dette skal vi også gjøre med hvem vi skal sove med/dele hotellrom med. Etter vi hadde spist var planen at vi skulle ha et lite vors på et av hotellrommene og deretter gå på en karaokebar. På veien til ”vinmonopolet” klarte jeg å skade meg på fortauet! Jeg skrapte opp en stor hudflik på stortåa og det begynte å blø masse. Jeg fikk litt sjokk og begynte bare å le, mens Vilde var litt redd på mine vegne, samtidig som hun løp inn i et minimarked og fikk tar i plaster, papir og vann som hun brukte til å lappe såret sammen. Hele sandalen min var fult av blod, og det koagulerte så det ble veldig tykt og ekkelt. De lokale som så dette var også i litt sjokk, men siden jeg lo visste de ikke om de skulle le selv eller være alvorlige. Når vi kom fram på hotellrommet ringte Vilde til læreren vår for å finne ut om jeg måtte til legen eller ikke. Læreren kom til rommet og vi fant ut at jeg slapp å sy. Nå sitter jeg her på cafeen med en sokk på den skadede foten, for å unngå en eventuell infeksjon.

I går var Vilde, Maria og meg på en frisørsalong og klippet oss. Vi kjørte 15-20 min i tuktuk og kom til en veldig flott og eksklusiv salong. Her kunne vi velge en film vi ville se mens vi ventet og ble servert chai te. Jeg klippet godt over halve lengden på håret mitt, så ble ikke så veldig fornøyd. Sikkert fordi det er så uvant å ha så kort hår, når jeg veldig lenge har hatt langt hår. Likevel så er det i denne varmen veldig deilig å slippe å styre med et så langt, mørkt og tykt hår. Når vi kom tilbake på hotellet ble Vilde stukket av en nokså stor og rar maur. Hun hovnet skikkelig opp på fingeren, og en vakt på hotellet fortalte til oss at det var et farlig dyr og at dette kunne ha lagt et egg under huden på henne! Jeg fikk helt angst av å tenke på det. Til slutt fant vi ut at vakten tullet med oss, så det var bra.

Vi avsluttet dagen i går med forelesning på 3 timer og middagsdate med en ny gruppe.
I morgen skal vi reise til en ny by, Anaradhapura som ligger i innlandet (vi befinner oss nå på kysten). Byen er kjent for sine vel bevarte ruiner av den forhistoriske sivilisasjonen. Ruinene i byen står på UNESCOS verdensarvliste, så det skal bli spennende å få oppleve.

Bilder fra de 3 siste dagene: