søndag 15. januar 2017

Anuradhapura + Sigiriya (Sri Lanka)

Vi har hatt veldig dårlig tilgang på nett de siste dagene så her kommer et innlegg som forteller litt om hva vi har gjort noen av dagene:


11.Januar
I går forlot vi Negombo, og brukte 4 timer i buss for å komme til byen Anuradhapura. Bussturen gikk veldig fint og fort, og ettersom vi er en liten gruppe så fikk vi et dobbelsete hver så det var veldig deilig.

Rett etter vi hadde ankommet hotellet skulle vi dra på en guidet tur til ”Mihintale tempel” som er det eldste buddhisttempelet her på Sri Lanka. På dette stedet kom prins Mahinda (sønn av Kong Ashoka i India) ca 200. F.Kr. Han ble sendt for å ta med buddhismen til Sri Lanka. Når han kom til øya møtte han kongen Devanampiya Tissa (kalt Tissa). Etter dette møtet konverterte Kong Tissa til buddhismen. Slik ble buddhismen ”innført” på Sri Lanka.

Vi så på mange gamle ruiner og så solnedgangen fra toppen ved siden av en stor stupa (også kalt dagoba). En stupa er et bygg som oppbevarer relikvier etter hellige personer. I buddhismen er det særlig Buddhas relikvier som det sies er plassert inni bygningene.


Meg og læreren/professoren vi reiser med





12.Januar
I dag har vi vært på en guidet tur i gamlebyen av Anuradhapura. Det var en helligdag i dag, ”puja”, for buddhistene så det var veldig mange mennesker tilstede. Når vi er på hellige steder må vi gå med ”hellig tøy”. Det vil si at vi må dekke til skuldrene og anklene. De fleste av oss jentene brukte sarong, og det er ikke alltid de er store nok så mange av oss fikk en slags ”splitt” på beina. Dette fikk læreren vår tilsnakk for og mente at noen av oss gikk ”for sexy” under sarongen som de noen ganger kunne se når det blåste.

På dette stedet så vi blant annet det som sies å være verdens eldste tre. Søsteren til Mahinda, Prinsesse Sanghamitta, kom etter broren til Sri Lanka med en bit av det såkalte ”bodhitreet” som Budda satt under da han fikk opplysning. Dette plantet hun på Sri Lanka. Vi så også en gigantisk stupa som ble laget for 2322 år siden! Etter dette tok vi bussen videre til et sted like ved til noen gamle grotter som munker brukte for å meditere for over 2000 år siden. VI kunne faktisk se ”rumpemerker” i fjellet fra der munkene satt.

Bodhitreet 


Rumpemerker etter der munkene satt og mediterte

Måtte teste ut

13.Januar
Dagen startet med at Bettina, Caroline og jeg dro på en liten joggetur i nærheten av hotellet. Vi fant en liten grusvei som gikk forbi noen hus og som førte videre til et vann. Her i Sri Lanka er det mange løshunder og løskatter, og mens vi jogga kom det tre løshunder løpende bak oss. Etter hvert begynte den ene å bjeffe veldig mot oss, så det var litt ekkelt.

Senere på dagen kom vi fram til en ny by og her skal vi være kun en natt, før vi drar videre til byen ”Kandy”.  Dagen har vært fantastisk! Vi dro opp på noe som kalles for ”Sigriya” som er et av de mest populære turistmålene her på Sri Lanka. Dette er et gammelt fort (ca. 1500 år gammelt) som består av gamle ruiner som er bygget på toppen av et fjell. Dette stedet presenterer konflikten mellom to brødre (Kasyapa og Moggallana). Faren deres var konge i landet, og for å sikre seg tronen drepte Kasyapa faren. Dette førte til at Moggallana flyktet til India. I frykt for at broren skulle komme tilbake å få sin hevn opparbeidet kong Kasyapa dette fortet (bygget på 18 år). Her koste han seg med sine 500 koner, til Moggallana kom tilbake til India for å ta tronen. Dette førte til at kong Kasyapa ble drept.
For å komme oss opp møtte vi gå mange trapper, det var noen steder veldig smalt og litt skummelt, men da vi kom opp til toppen var det så verdt det! Flotte ruiner og ikke minst en fantastisk utsikt! 


Opp her skulle vi 

Her er vi kommet litt over halvveis

Siste trappene før vi nådde toppen

On top!

Basseng lagd på toppen

Ida mediterer litt 

 
Litt av utsikten

Nede ved inngangen der trappestigningen starter
Tidligere var hele inngangen en løve, så man gikk inn i "løvens gap" - nå står kun føttene igjen


tirsdag 10. januar 2017

Menighetsbesøk, skadet fot og frisørbesøk

I skrivende øyeblikk befinner vi (meg, Vilde og Ida) oss på en moderne og veldig vestlig internett café som ligger ikke så langt fra hotellet vårt. De siste dagene har vi startet med undervisning, og vi har lært om kristendom i Sri Lanka og Sri Lankas historie med særlig vekt på buddhismen.

Sri Lanka er et land med et mangfold av religioner, hvor blant annet de 4 store verdensreligionene er presentert (kristendommen, islam, buddhismen og hinduismen). Majoriteten i landet er buddhistiske majoriteter, mens tamilske hinduer, muslimer og kristne er minoriteten. Forholdet mellom etnisitet og religion er viktig. Alle buddhister er singaleser og alle hinduer er tamiler. Selv om det er et stort mangfold er det likevel veldig viktig å vise respekt for andres religioner.

Landet har vært en koloni under portugiserne, nederlenderne og engelskmennene. Portugiserne brakte med seg katolisismen, deretter kom Nederland som forbød det katolske mens de misjonerte den protestantiske kristendom. 

England tar over og tillater katolisismen igjen. I 1948 blir Sri Lanka et fritt land, og får navnet ”Ceylon”. Det er ikke før i 1972 landet får navnet ”Sri Lanka”. Landet gjennomgikk også en borgerkrig som var en etnisk konflikt mellom den singalesiske majoriteten og den tamilske minoriteten.  Borgerkrigen tok livet av mange militære og sivile på begge sider. Norge hadde en stor rolle for fredsprosessen med Erik Solheim i spissen. Krigen er i dag formelt avsluttet.

For to dager siden var vi med på en gudstjeneste i menigheten Ceylon Pentecostal Mission, som er en pinsebevegelse som ble startet i Sri Lanka. Denne bevegelsen har sterk tro på helbredelse og medlemmene i den tror ikke på medikamenter og går derfor heller ikke til lege om de blir syke. De ber for å få helbredelse av Gud. De er også veldig karismatiske og har stort fokus på åndsdåp og tungetale. Dette fikk vi virkelig oppleve i den 3 timers lange gudstjenesten. Det var veldig høy støy og mye bevegelser med armene, og når de var ”ferdige” med å være fylt av den hellige ånd ble de helt stille. Det var også mye liv med både singalesiske, tamilske og engelske sanger. Selve prekenen varte lenge og var på både singalesisk, tamilsk og engelsk. Men det var veldig gebrokkent engelsk, så vi forstod egentlig ingenting. Det var derfor litt kjedelig å sitte der 1,5-2 timer uten å skjønne noe. Etter gudstjenesten ble vi invitert til å sitte med de lokale å spise lunsj i kirka. Da satt vi på gulvet og fikk ris, currysaus, chilisaus og fisk. Dette var veldig godt, men utrolig sterk! Etter vi var ferdige med å spise var det noen i menigheten som ønsket å fortelle om deres erfaring og opplevelse med Gud og helbredelse.  Til slutt fikk vi møte pastoren, og noe av det første han spurte oss om var om vi alle var kristne. Dette viser til hvor viktig religion er for de som bor her. Klokken 17 møtte vi læreren vår for første gang på denne turen. Etter dette dro vi på ”middagsdate”. Dette er et opplegg der vi de første 4-5 dagene og videre kanskje 1-2 ganger i uka skal trekke lapper om hvem vi skal spise med. Dette gjør vi for at alle skal bli godt kjent og at alle skal føle seg inkludert. Dette skal vi også gjøre med hvem vi skal sove med/dele hotellrom med. Etter vi hadde spist var planen at vi skulle ha et lite vors på et av hotellrommene og deretter gå på en karaokebar. På veien til ”vinmonopolet” klarte jeg å skade meg på fortauet! Jeg skrapte opp en stor hudflik på stortåa og det begynte å blø masse. Jeg fikk litt sjokk og begynte bare å le, mens Vilde var litt redd på mine vegne, samtidig som hun løp inn i et minimarked og fikk tar i plaster, papir og vann som hun brukte til å lappe såret sammen. Hele sandalen min var fult av blod, og det koagulerte så det ble veldig tykt og ekkelt. De lokale som så dette var også i litt sjokk, men siden jeg lo visste de ikke om de skulle le selv eller være alvorlige. Når vi kom fram på hotellrommet ringte Vilde til læreren vår for å finne ut om jeg måtte til legen eller ikke. Læreren kom til rommet og vi fant ut at jeg slapp å sy. Nå sitter jeg her på cafeen med en sokk på den skadede foten, for å unngå en eventuell infeksjon.

I går var Vilde, Maria og meg på en frisørsalong og klippet oss. Vi kjørte 15-20 min i tuktuk og kom til en veldig flott og eksklusiv salong. Her kunne vi velge en film vi ville se mens vi ventet og ble servert chai te. Jeg klippet godt over halve lengden på håret mitt, så ble ikke så veldig fornøyd. Sikkert fordi det er så uvant å ha så kort hår, når jeg veldig lenge har hatt langt hår. Likevel så er det i denne varmen veldig deilig å slippe å styre med et så langt, mørkt og tykt hår. Når vi kom tilbake på hotellet ble Vilde stukket av en nokså stor og rar maur. Hun hovnet skikkelig opp på fingeren, og en vakt på hotellet fortalte til oss at det var et farlig dyr og at dette kunne ha lagt et egg under huden på henne! Jeg fikk helt angst av å tenke på det. Til slutt fant vi ut at vakten tullet med oss, så det var bra.


Vi avsluttet dagen i går med forelesning på 3 timer og middagsdate med en ny gruppe.
I morgen skal vi reise til en ny by, Anaradhapura som ligger i innlandet (vi befinner oss nå på kysten). Byen er kjent for sine vel bevarte ruiner av den forhistoriske sivilisasjonen. Ruinene i byen står på UNESCOS verdensarvliste, så det skal bli spennende å få oppleve.

Bilder fra de 3 siste dagene:
Maten vi fikk i kirka


Skada fot

Før og etterbilde fra hårklipp

Juicebar etter frisørbesøk